Akvariet steg for steg

Går du med planer om å starte med akvarium har jeg her samlet litt informasjon som kan være til hjelp i begynnelsen og i planleggingen av denne spennende og lærerike hobbyen.

Akvarieutstyr som selve akvariet, filterpumpe og termostatstyrt varmekolbe, som blir beskrevet her bør kjøpes nytt i akvarieforretning. Grunnen til dette ligger i eventuelle feil for reklamasjon og at utstyret normalt leveres med en god garantiperiode. Mindre risiko er det også for feil ved å kjøpe dette nytt. Utstyr som belysning til akvariet kan selv lages med enkle hjelpemidler, men er ofte ikke særlig lønnsomt. Et akvarium kan selvsagt og lages ved hjelp av glass og limes med silikon, men prisen og kvaliteten på et ferdige akvarium er i forhold svært god. Mindre akvarier f.eks. opp til ca. 50 liter er enkle og stort sett rimelige å lime selv, selv om disse også er rimelige i innkjøp.

Akvariet - hvor stort?

Ditt første akvarium bør ha et volum på godt over 50 liter og kanskje helst 100-300 liter. Et akvarium på denne størrelsen vil med hensyn til den naturlige balansen i vannmassene være mer stabil enn i et mindre akvarium. Jo større volum dess bedre og mer stabilt opprettholdes den biologisk balansen i akvariet. Form og utseende på akvariet betyr mindre, men akvarier med tradisjonell rektangulær form vil trolig være mest hensiktsmessig og lettest å komme til i for bl.a. stell og rengjøring. Også med tanke på å forsøke å skape et tilnærmet naturtro "bilde" av en tropisk elv vil den rektangulære formen ha sin fordel. Som eksempel har et fabrikklaget akvarium på 250 liter ofte målene 100 x 50 x 50 cm.

Understellet som et 250-liters akvarium bør stå på bør tåle en vekt på minst 100 kg over volumet i liter. Både akvariets egenvekt i glass med eventuelt ramme og innhold av stein og grus vil øke vekten. Videre bør det plasseres slik i rommet at det ikke nås av direkte sollys som kan gi store algeproblemer i akvariet. Av hensyn til det elektriske utstyret bør akvariet plasseres nær jordet strømuttak og for lettest stell og vedlikehold bør det og ikke være langt fra vannkran og avløp. Gulvflaten under akvariet bør kunne tåle litt vannsøl som en sjelden kommer utenom.

Belysning

Et akvarium på 250 liter som ble brukt som eksempel over, bør med hensyn til belysning være utstyrt med et lysrørarmatur som med tanke på planteveksten har plass til minst to lysrør. Det er ikke volumet alene som avgjør dette, men avstanden fra lyskilden og ned til bunnlaget i akvariet. Vanlige lyspærer er stort sett ikke tilstrekkelig og disse vil da også kreve en mye større effekt enn lysrør. Med mindre lys kan dette kompenseres med planter som er mindre lyskrevende. Lysrør med riktig CRI og fargespekter fås kjøpt i akvarieforretninger, men ofte mye billigere er det å kjøpe disse i den vanlige elektrohandelen. For å øke lysstyrken er det vanlig å utstyre lysrørene med reflektorer. Disse er gjerne utstyrt med klips og festes direkte på hvert lysrør. For best å etterligne en tropisk døgnrytme børikke lyset være på i mer enn 10-12 timer på dagen. Plantene kan heller ikke nyttiggjøre seg stort mer av lyset da disse også krever fast døgnlig hvileperiode. Lenger belysningstid kan lett føre til oppblomstring av mer alger enn hva som naturlig bør forekomme. En elektronisk timer gjør dette enkelt å styre.

Filterpumpen

Til et 250-liters akvarium er det anbefalt å bruke et såkalt utvendig filter og ikke et innvendig som mindre akvarier ofte er utstyrt med. Et utvendig filter har en mye større filterkapasitet med større filtermasse og volum enn et innvendig har. I utvendige filtre er det normalt også brukt flere ulike filtermedier for å bedre rense- og filtreringsegenskapene og gi mye større grobunn for biologisk viktige bakterier. Med et utvendig filter med sitt store volum er det heller ikke nødvendig å rengjøre dette så ofte som med et innvendig filter. Jo større filtre som brukes dess færre delvannsbytter kreves. Et utvendig filter er dyrere i innkjøp enn et innvendig, men fordelene som er beskrevet her oppveier stort sett dette.

Filtermediet skal ved rengjøring aldri vaskes i varmt vann, men skylles forsiktig i temperert vann. Dette for ikke å ta liv av de nyttige bakteriene som hjelper til med den biologiske rensingen i akvariet og som har sitt "hovedsete" i filteret. Et ideelt filter har så stort volum og har en vanngjennomstrømming på to til tre ganger akvarievolumet i timen. Selve filterbeholderen plasseres ved siden av eller under akvariet. Innsugslangen plasseres nede i det ene bakre hjørnet. Utløpsslangen plasseres oppe ved vannoverflaten da denne og har som funksjon å skape bevegelse i vannflaten slik at det blir størst og best mulig kontakt med oksygenet i lufta. En boblende luftestein som ofte forbindes med akvarier er lite effektive for tilførsel av oksygen i vannet.

Oppvarming

I et tropisk ferskvannsakvarium er det nødvendig å holde en noenlunde stabil og "tropisk" temperatur i karet. Dette gjøres ved hjelp av en termostatstyrt varmekolbe. I eksempelet med et 250 liters akvarium, kan det anbefales å bruke en varmekolbe med en effekt på 150-200 W. For best mulig fordeling av varme i vannmassene i akvariet blir ofte varmekolben plassert i det motsatte hjørnet av utløpsslangen fra filteret. Sirkulasjonen sørger da for mer stabil varme i hele akvariet. Et termometer bør plasseres i motsatt ende av akvariet. Her finnes det to rimelige løsninger. Enten som digitalt strips som limes på glasset på utsiden, eller et som er flytende og kan plasseres med sugekopp innvendig.

Substrat og dekorasjon

Som bunnlag og grobunn for plantene anbefales ofte grus med en kornstørrelse på 2-3 mm. Denne anbefales å være noe mørkfarget. I litteraturen er det ofte anbefalt å kjøpe denne ferdig i akvarieforretning, men for å gjøre det billigere kan det være et moment å dra ut og selv finne og eventuelt sile grus til riktig størrelse. Det samme gjelder for steiner som kan brukes til å skape et mer variert undervannslandskap med klipper og huler. Steiner og grus bør ikke inneholde kalk da dette kan øke hardheten i vannet som flere arter er følsomme for (noen arter som fisker fra Malawi- og Tanganyikasjøen i Afrika tåler riktignok hardt vann). I felt kan dette noen ganger sjekkes ved hjelp av en dråpe saltsyre på steinen. Hvis dråpen begynner å "frese" er steinen kalkholdig. Enkelte typer skifer kan inneholde metalloksider og olje og bør derfor unngås. Røtter tar seg også godt ut i akvariet, men dette anbefales å kjøpe i en akvarieforretning. Alt som skal plasseres nede i akvariet og har en naturlig opprinnelse må vaskes og skrubbes grundig. Dette bør skje i bøtter og kar og med vaskeutstyr som er innkjøpt til bruk til akvariet da slikt ikke må innholde såperester som kan skade vannkvaliteten. Såpe er forbudt.

For å styrke det "tropiske" inntrykket vi ønsker å gjengi med akvariet er det vanlig at det bak i akvariet plasseres en form for bakgrunn. Dette kan rimelig gjøres ved at bakruten males i en mørk, naturlig farge eller at en kan kjøpe ferdige undervannsbilder som selges metervis i akvariehandelen. Tilnærmede kopier produsert i kunststoff av fjellvegger og annet undervannsinteriør er også å få kjøpt, men langt dyrere. Også direkte avstøpninger av undervannsformasjoner i tropiske strøk er å få tak i, men disse vil gjøre et solid innhogg i budsjettet.

I akvariet bør gruslaget ha en tykkelse på 5-10 cm. Grusen skal, for best dybdeeffekt, skråne ned fra bakruten mot framruten. Når det gjelder å skape et miljø med hjelp av steiner bør disse for syns skyld, og for best å skape en viss harmoni i akvariet, ha noenlunde samme stukturmessige utseende eller ligne hverandre. Noen arter fisk liker huler og grotter som gjemmesteder og noen av disse er og avhengig av huler for lek og egglegging. Viktig å være forsiktig når steiner legges på plass i et glassakvarium.

Alt det tekniske utstyret og resten av det "døde" inventaret bør plasseres før en begynner å fylle vann i akvariet.

Annet utstyr

Foruten utstyret som til nå er nevnt er det også noen redskaper som er nødvendig for stell og rutinemessig rengjøring og vedlikehold av akvariet. En håv er i så måte viktig. Denne brukes til å fange fisk med, men og for å sile ut plantebiter og planterester. Håven bør ha et grønt eller mørkt nett da disse fanger lettere enn håver som selges med hvitt nett. Har du viltre og raske fisker kan det være lurt med to håver for lettere å fange fisken. En slamhevert og slange for rengjøring av gruslaget og vannskifte er viktig utstyr. En bøtte som bare skal brukes til akvariet er et "must". Jeg har i tillegg en 2-liters saftmugge i plast som og er til stor hjelp. Til større akvarier er det en fordel med en slange som kan kobles direkte til vannkranen. En algeskrape er et nyttig redskap for fjerning av algevekst på glassrutene. En magnetskrape er her det sikreste og rimeligste kjøpet. Denne opereres fra utsiden og gir mindre forstyrrelser for fiskene i akvariet enn andre metoder da en slipper å stikke hele armen ned i karet. Test-sett for kontroll av ulike vannkjemiske parametre er essensielt innenfor akvaristikken. De viktigste parametrene som det bør testes for er hovedsaklig pH, dH og NO₂^-. Dette kjøpes lettest i en akvarieforretning eller ofte billigst over Internett.

Vannforbedringsmiddel kan være en billig forsikring når en skal skifte vann ved delvannsbyttene. Vannet fra det lokale vannverket blir ofte tilsatt bl.a. klor i forbindelse med rensingen av ledningevannet. Dette sammen med bl.a. kobber fra nye vannrør er skadelig for fiskens slimhinner og de nyttige bakteriene i akvariet. I Norge brukes det normalt mye mindre klor i vannrensingen enn hva som er tilfelle andre steder i verden. Mange akvarister her i landet bruker derfor ikke vannforbedringsmidler i det hele tatt, men for egen del bruker jeg en liten dose spesielt ved delvannsbytter i yngelkar. En telefon til eller et besøk hos det lokale vannverket kan gi informasjon om hva som tilsettes vannet.

Plantegjødning for å fremme planteveksten bør være en del av utrustningen. Dette bør doseres med forsiktighet pga. at uønskede alger ofte raskere enn plantene nyttiggjør seg dette tilskuddet. Det finnes mange merker plantegjødning på markedet og finnes både i flytende og fast form. Jern er et av mikronæringsstoffene plantene ofte kan få et underskudd av og dette er ofte noe planteakvaristene tilsetter i tillegg til "alt-i-ett"-plantegjødningen som er å få kjøpt.

Fôr og fôring av fiskene

Når det gjelder fiskenes føde grupperes de ulike artene gjerne etter hva de i naturen er spesialisert på av naturlig føde. Innenfor akvaristikken skilles det ofte mellom følgende hovedgrupper: Karnivore (kjøttetere), omnivore (altetende), limnivore (algeetere) og herbivore (planteetende). Det selges et utall antall typer fiskefôr i akvariehandelen og fôret til fiskene er ofte det som koster minst med akvariehobbyen. Før fisker anskaffes bør en alltid undersøke hvilken hovedgruppe fisken tilhører for best å gi den den maten fisken naturlig er tilpasset.

For å skape best mulig trivsel og variasjon bør en ved siden av det vanlige flakfôret supplere med frossent fôr som bl.a. består av dypfryste mygglarver, daphnier eller cyclops. Det aller beste er å skaffe til veie levende fôr til fiskene. Dette kan en enkelt fange med en finmasket håv i dammer og tjern og det er særlig insektlarver, daphnier og cyclops som en finner og som brukes. Larver av amfibier som f.eks. rumpetroll er ikke tillatt brukt da disse artene er fredet i henhold til norsk viltlovgivning. At fiskene får et variert mattilbud øker ikke bare trivselen, men kan og "trigge" lek hos fiskene. Levendefôr kan også dyrkes eller drettes selv og kan være spennende oppgaver i forbindelse med det å ha akvarium. Dette finnes det ellers mye informasjon om i akvarielitteraturen og på Internett.

Når det gjelder å fôre akvariefiskene er det ikke problemer å skaffe bra fôr, men at fiskene ofte fôres for mye. For mye mating kan lett føre til ubalanse og endrede forhold med tanke på vannkvaliteten i akvariet. Det bør aldri fôres mer enn to til tre ganger om dagen og ikke mer enn fisken spiser opp på et par minutter. Fiskene klarer seg utmerket uten mat i kortere perioder. I lengre ferier kan en fôrautomat benyttes, men ukentlig tilsyn bør likevel føres.