Forsøk på oppdrett av Pelvicachromis taeniatus "Kienke"

I ungdomstida hadde jeg et par Palettciklider som jeg flere ganger fikk til å yngle. Artig var det å følge med på yngeladferden til disse fiskene og se hvordan de fostret opp ungene. Da jeg igjen startet opp akvariehobbyen for et par år siden hadde jeg fryktelig lyst til å forsøke en Pelvicachromis art igjen. Blant akvarister er vel Palettcikliden en av de enkleste å holde og få fram yngel på så denne arten var for meg uaktuell denne gang. Jeg kunne tenke meg en litt større utfordring innen for samme slekt. Holder du musepekeren over bildene får du fram bildeteksten.

Siden de andre Pelvicachromis-artene ikke er blant de enkleste å oppdrive i handelen lokalt, gikk det lang tid før jeg fikk tak i et par. Kopervik Akvarium på Karmøy fikk endelig inn noen flotte eksemplarer med P. taeniatus "Kienke" våren 2002. Ett par av denne arten ble anskaffet og plassert i det største selskapsakvariet mitt (160 l). Halve kokosnøtter og små terrakottakrukker ble plassert på rolige og skjulte steder i dette karet med håp om snarlig yngling. Det gikk ikke lenge før første egglegging i en kokosnøtt var et faktum. Men etter noen dager måtte jeg innse at de hadde mislykkes. Etter tre mislykkede forsøk til i kokosnøtten fant jeg ut at i selskapsakvariet var det trolig for mye uro og "støy" fra de andre beboerne i karet. Kan tenke meg at Ancistrus-paret nok ble litt for nærgående.

I mellomtiden hadde jeg gjort ledig et 45 liters akvarium som jeg godt kunne tenke meg å innrede for ciklideparet. Nå fikk jeg i midlertid høre at Kopervik Akvarium hadde ett par igjen av "Kienk"-en og dette paret ble snart mitt. Paret ble satt i 45 literen og tre uker etterpå var de i gang i en kokosnøtt som jeg hadde plassert i det bakre hjørnet, under innerfilteret. I midten av august 02 var tydelig eggene klekket og foreldrene flyttet daglig yngelen, som ennå livnærte seg på plommesekken, mellom kokosnøtten og en liten terrakottakrukke i motsatt hjørne av akvariet.

Fra første stund har jeg hatt en del guppy-yngel svømmende i 45 literen. Tanken bak dette har vært at ciklidene skulle ha noen å forsvare yngelen sin mot. Altså et forsøk på å fremme den naturlige forsvarsadferden denne cikliden har selv om gyppy-yngel ikke utgjør noen trussel. Om ciklidene fikk seg en munnfull guppy i ny og ne ville jo egentlig bare være positivt.

Når dette skrives i begynnelsen av september 02 er en yngelflokk på 10-15 stk. frittsvømmende rundt i karet med vaktsomme foreldre i nærheten. Både yngel og foreldre blir nå foret med frossen cyclops, TabiMin- og PlecoMin tabletter. 10-15% delvannsbytte en gang i uka har jeg her funnet ut fungerer bra. En pH på ca. 7 og svært bløtt vann (KH på 1-2^o) er det i akvariet. Første yngling for dette "Kienke"-paret ser til nå ut til å ha lykkes.

Har du erfaring med denne vakre Vestafrikanske cikliden hadde det vært artig å høre fra deg.

Pr. 25 oktober 2002 har 7 yngel av dette kullet overlevd i oppdrettskaret og er fremdeles sammen med foreldrene. Foreldrene har hatt 3 mislykkede forsøk på nye kull etter 15. august. Allerede 2 uker etter det vellykkede første kullet forsøkte foreldrefiskene seg med ny egglegging, men det gikk ikke mange dagene før de tydeligvis gav opp. Yngelen styrer nå seg selv og får liten oppmerksomhet fra foreldrene. Tiden er moden for å flytte de til et eget kar. Av fôr går det nå i frossen mysis og cyclops + Tetra Tabimin-tabletter og flakfor.

20. november 2002 ble de 7 overlevende P. taeniatus yngelen overført til 63-literen. En stor overgang for småtassene. De har nå funnet seg godt til rette uten foreldrene tilstede og deler nå kar med et par SAE, Neontetraer, et par Honning Gurami og en Peckoltia sp. Pr. 23. november er de største blitt ca. 2.5 cm og det er nå mulig å skille kjønnene fra hverandre.

Bildene under er tatt fra oppdrettskaret og viser hunfisken som forsøker å lokke hannen med seg til kokosnøtten der eggleggingen allerede er i gang (Dette skjedde med det første kullet tilstede i karet). Hunnen legger nemlig noen egg omgangen for så å komme ut for å lokke hannen med seg tilbake til hulen for at han skal befrukte eggene. Dette gjentar seg flere ganger i løpet av noen timer, til alle eggene er lagt og befruktet. Artig å følge med på!

Pr. 1. februar 2003: Yngelen fra første kullet vokser, men vokser seint. De er fremdeles 7 stk. og de typiske fargetegningene som skiller kjønnene er nå tydelige. Hannene er lenger og har nå tydelige stripetegninger på halen. Hunnene har fått den markerte flekken bak på ryggfinnen. Bildene under er fotografert i slutten av januar 2003. De største hannene er nå mellom 2,5 og 3 cm.