Ancistrus dolichopterus oppdrett i selskapsakvariet

En av mine første fisker i akvariet, når jeg startet opp igjen denne hobbyen for et par år siden, var en Ancistrus dolichopterus. Hadde da blitt anbefalt at dette var en av de fiskene som det var lurt å starte med i et nyoppsatt akvarium. Dette med tanke på mulig algevekst før vannkjemien hadde stabilisert seg i karet og plantene hadde startet veksten. Fikk derfor tak i en liten tass hos Stavanger Akvarieforretning. Hvilket kjønn det var hadde jeg ikke anelse om da den var omtrent 3 cm lang.

Ettersom tida gikk så jeg etterhvert at dette var en liten hann jeg hadde fått meg. Små pigger på snuten og hodepartiet begynte å dukke opp. Fisken var nå blitt 5-6 cm. Til nå hadde fisken gått i 63-literen og da jeg satte opp 160-literen ble dette et nytt hjem for mallen. Nå var det tid for å skaffe ei dame til den unge virile herremannen.

En ancistrus-hunn på omtrentlig samme størrelse ble ganske snart skaffet til veie i en lokal zoo-sjappe. Internett ble trålet etter oppdrettsinfo på denne type fisk. Ville en oppnå mange yngel, og få flest mulig av disse til å leve opp, krevdes det egne oppdrettskar, fant jeg ut. Dette var egentlig ikke noe for meg. Så for meg flere hundre yngel som jeg etterhvert måtte få avsetning på. Nei, jeg ville ha de til å yngle i selskapskarene mine. Bambusrør, PVC-rør og kjegleformede terrakotta-krukker var anbefalt som ynglehuler til ancistrus. Mange steder ble det og anbefalt å bruke kokosnøttskall og dette fant jeg ut ville passe fint i mine akvarier.

Da det var oppunder jula var det ingen sak å få tak i kokosnøtter til en billig penge. Saget ei nøtt i to på langs, skrapte og kokte ut kjøttet, og freste/saget ut en åpning i hver ende av det nå avlange, halve skallet. Av det jeg hadde lest på forhånd hadde jeg fått inntrykk av at det var en fordel å ha to motstående åpninger i skallet for en bedre vanngjennomstrømning. For sikkerhetskyld tok jeg og kokte skallet et kvarter for å få ut litt mer farge. Det er vanlig å oppleve at slike nøtteskall avgir farge til akvarievannet. Ikke noe farlig for fisken, men heller ikke så fint med pissegult vann. Nøtteskallet ble så plassert i et rolig hjørne av 160-literen. Da var det bare å vente og se om hannen ville stifte bo.

Noen dager etter kunne jeg ikke finne ancistrushannen. Kikket inn i akvariet fra alle vinkler, men han var og ble borte. Først under en omgang med heverten, for slamsuging, oppdaget jeg en illsint ancistrushann med halve kroppen ut av den ene inngangen til nøtteskallet. Her var det tydeligvis yngel å forsvare ja! Første kullet var en realitet og kokosskallet hadde fungert etter hensikten. En tidagers tid etter egglegging oppdaget jeg flere små ancistrusyngel rundt omkring i karet. Nå hadde de altså spist opp plommesekken og var sendt ut i den store verden for å klare seg selv. Til stadighet måtte jeg inn i innerfilteret i karet og hente ut forvillede yngel. Observerte og noen tilfeller der "Kienke"-paret (P. taeniatus) jaget og fortærte et par yngel. "Survivel of the fittest" i mine kar.

Etter det første kullet til ancistrusene i 160-literen har de gjennomført flere vellykkede egglegginger. Kun et fåtall av yngelen har overlevd de første månedene og i skrivende stund har jeg tre stk. på ca. 3 cm som har klart seg. Disse har vært sterke nok i kampen for tilværelsen.

Første kullet til Ancistrus-paret i 67-literen:

Etter over ett år med et par Ancistrus dolichopterus i 67-literen hadde jeg etterhvert håpet på en yngling der. Det avlange, halve kokosnøttskallet på bildet ovenfor flyttet jeg fra 160-literen og over i 67-literen for å sette fart på sakene. Ukene gikk og ancistrus-hannen brydde seg lite om dette skallet. Egentlig merkelig da dette skallet hadde fungert så bra for hannen i 160-literen. Nå må det legges til at hannen i 67-literen var av et noe større kaliber enn den andre nevnte. Skulle tro årsaken lå der. I 67-literen fant jeg ofte hannen i ivrig gravearbeid under røttene og tydelig opptatt med å lage sine egne huler. Jeg fant derfor tiden inne til å fikse en ny kokosnøtt til denne for å se om denne falt i smak.

Et halvt kokosnøttskall fikk jeg snart plassert på en gunstig plass under ei rot nede i akvariet. I toppen av dette hadde jeg filt ut et ovalt hull som akkurat skulle passe til hannen.

Det gikk ikke mange minuttene før ancistrushannen gjorde beslag på den nye hulen jeg hadde laget. I løpet av det første døgnet "jobbet" han godt nede i hulen sin og et par dager etter fikk jeg se resultatet. Åpningen på kokosnøttskallet hadde jeg nemlig plassert slik at det gikk ann å se ned i hulen fra forsiden av akvariet. Tydeligvis hadde han hatt dama på besøk det siste døgnet og nå lå han nede i hulen og viftet med finnene over eggklasen, som var plassert på skallveggen. Anslagsvis 40-50 egg kunne jeg se fra utsiden. Var litt engstelig på to godt voksne Kuhli-åler (Pangio kuhlii) som også bebor 67-literen og hva de kunne foreta seg, men det har ikke sett ut som de har klart å "bryte" seg inn i hulen på matjakt.

Ved denne første ynglingen var ancistrus-hannen ca. 10cm (inkl. halefinnen) med nesten utvokste antenner og brei over huet. Hunnen ca. 6cm. Tempen i karet: 25-26 grader, KH ca. 4, pH omtrentlig 7. Akvariet er satt opp med en Eheim 2010 innvendig filter som skaper rimelig god bevegelse i vannet selv om den ikke står på full utblåsning. Andre beboere i karet: En liten flokk vill-guppy-hanner, to halv-voksne SAE, to godt voksne Pangio kuhlii og 9 fullvoksne Tanichtys albonubes (Venusfisk).

Av planter er karet innredet med: Javamose på røtter, javabregne på rot og stein, to ulike arter anubias på rot og ved rot + litt løs, flytende riccia fluitans.Tre røtter av litt ulik størrelse og opphav + to kokosnøttskall hvorav det ene ble okkupert av ancistrushannen. Substrat av typen Akvastabil "Alpha" 2-4mm "red and black".