Litt akvaristisk historie

Gjennom tusener av år har mennesker holdt fisk fanget i dammer både for pryd og matnytte. De gamle egypterne var de første som holdt fisk på denne måten for ca. 3500 år tilbake. Senere ble fisk også holdt som pryd i fiskedammer i velstående romeres hager. Men for omkring 1700 år siden ble grunnmuren for dagens akvaristikk lagt av kineserne som oppdaget at noen karusser Carassius auratus hadde avvikende røde og gullaktige flekker i forhold til det som var vanlig. Dette la grunnlaget for avl på spesielle egenskaper, former og fargevarianter. På 1500-tallet var ’gullfisk’ , som vi i dag kaller den, vanlig å holde i dammer utendørs og krukker og kar innendørs i Kina. I denne perioden ble det lagt ned et nitidig avlsarbeid for å skaffe fram nye og spennende former av gullfisken for kommersielt salg. Fra Kina ble fisken spredt først til Japan og senere ellers i det fjerne Østen.

Etter Romerrikes fall forsvant og interessen for hold av prydfisker i dammer i den vestlige verden. Først i renessansen ble slikt fiskehold som romerne hadde praktisert mer fascinerende igjen for europeerne. Nå gjorde også gullfisken sitt inntog til Vesten. I siste halvdel av 1600-tallet skal også andre østlige fiskeslag ha nådd Europa, deriblant ’paradismakropoden’ Macropodus opercularis. På 1700-tallet var hold av gullfisk ikke lenger noen sjeldenhet i England.

Etter oppdagelsen av oksygenets betydning i samspillet mellom planter og dyr på 1800-tallet skjøt interessen for akvariehold fart. Fra nå av var ikke slikt fiskehold lenger kun sett på som et leketøy blant overklassen, men ble og studert av vitenskapsfolk. Kjemikeren Robert Warington la i 1850 fram sine erfaringer med akvariehold for The Chemical Society i London. Her la Warington betydelig vekt på nevnte samspill og dets betydning for miljøet i akvariet.

I viktoriatidens England ble akvariet moderne og var en selvsagt del av interiøret, da ennå spesielt hos overklassen. På denne tiden var akvariene ofte mer dekorative enn funksjonelle. Ferdige akvarier var ikke vanlig å få kjøpt, men flere av tidens bøker inneholdt nøyaktige byggebeskrivelser. I siste halvdel av 1800-tallet fantes det nå flere spesialforretninger for akvariefisk i England og offentlige akvarier åpnet i alle større byer. Fra slutten av 1800-tallet hadde interessen for akvarium og denne formen for hold av fisk spredt seg til store deler av Europa, men Tyskland tok fra århundreskiftet over for England som den store nasjonen innenfor akvaristikk. Fram til 1880-årene var det bare tre arter eksotiske fisk som var vanlig i Europa, nemlig den nevnte gullfisken og paradismakropoden, men og kampfisken Betta splendens. Til nå hadde europeerne vanligvis holdt sine ’egne’ kaldtvannsarter, både fisk og planter, i akvarier. Ettersom utstyret til akvariene stadig ble forbedret ble det også enklere å holde tropiske fisker i et ellers kaldt klima. Akvaristene begynte nå å se seg om etter mer spennende arter av fisk og planter.

For hundre år siden var det i Europa tilgjengelig et tjuetalls arter av tropiske fisker i akvarieforretningene. I dag kan en vanlig hobbyakvarist velge i opp mot 2000 forskjellige tropiske fiskearter.